I Norge er det gjennomført flere prosjekter der en har fulgt pasienter som har fått kombinert LAR og behandling med sentralstimulerende middel for ADHD. Konklusjonen i 2009 var at «mer enn en tredjedel av pasientene i prosjektene og over femti prosent av de som har startet kombinasjonsbehandlingen, ble vurdert å ha fått økt livskvalitet etter behandling med sentralstimulerende medikamenter» (Svarstad S et al, 2010).
Ikke-stimulerende medisiner er et trygt og effektivt alternativ i behandlingen av ADHD. Vi forteller deg når de kan brukes og hvilke effekter de har.
Hensikten med utprøvingen er en systematisk evaluering av effekt og bivirkninger ved behandlingen og vurdering av aktuell dosering. Det bør derfor gjøres systematisk vurdering av symptomer og andre relevante mål før og less than utprøving, samt om behandlingen bedrer funksjon i hverdagen og om det er noen bivirkninger.
Sentralstimulerende medisiner er den vanligste typen brukt, mens ikke-stimulerende medisiner brukes når sentralstimulerende medisiner ikke er effektive eller ikke tolereres av pasienten.
Ved signifikante bivirkninger må det vurderes eventuell dosejustering, skifte eller avslutning av legemiddelbehandling
Det er viktig å nevne at farmakologisk intervensjon ikke er nødvendig i alle tilfeller av ADHD. Og de fleste av førstelinjemedikamentene for behandling av denne lidelsen er sentralstimulerende midler.
Studier har vist at prosentandelen som har beneficial effekter er høyest ved utprøving med sentralstimulerende midler sammenliknet med atomoksetin og guanfacin.
Flere studier har vist at noen pasienter bruker sentralstimulerende more info legemidler annerledes enn det som er avtalt med behandlende lege. Det hyppigste er at det tas færre legemiddeldoser, Guys mange slutter helt med legemidlet (Pappadopulos E et al, 2009). Dette kan ha sammenheng med manglende effekt eller bivirkninger. Ofte er det ukjent grunn til at behandlingen med legemidler avsluttes. I langtidsstudier av bruk av sentralstimulerende legemidler er det vist at foreldre ofte tror at deres barn har tatt legemidler uten at det har skjedd (Pappadopulos E et al, 2009).
Studier har vist at sentralstimulerende medisiner er effektive i behandlingen av ADHD hos både barn og voksne. Ifølge en metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier, viste sentralstimulerende midler en signifikant reduksjon av ADHD symptomer sammenlignet med placebo.
Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter cirka four ukers utprøving. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes.
- Derfor er det viktig at behandlingene vi som organisasjon anbefaler har vært gjennom gode og omfattende studier.
Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen.
I dagens moderne samfunn er behandlingen av ADHD med medisiner en viktig del av pasientomsorgen. Valg av medisinering bør gjøres i samråd med en lege og ta hensyn til individuelle behov og toleranse for bivirkninger.
Det skal gis informasjon om forventet nytte og risiko / bivirkninger på kortere- og lengre sikt. Det er viktig at det lages en approach for hvordan kontakten mellom pasient og lege skal være dersom bivirkninger opptrer.
Forskning har vist at IM kan bidra til bedre fokus, redusert impulsivitet og forbedret tidsstyring, noe som er spesielt nyttig for personer med ADHD